Kunstverk
Utstillinger
Curriculum Vitae
Artist Statement
Presentasjon
Kunstkort
Pressemeldinger
Foredrag
Prosjekter
Tekster
Kontakt

«Dvale»
Klassekampen, 26. januar 2005.


«Dvale»


«Du skjønner ikke hva som tilskynder deg til å skrive i dette tidspunktet som står utenfor tidens fysikk. Du vet heller ikke hvorfor du nettopp tegner disse linjene til meg. Du spør: «Har vi rett til å spre våre kvelende oksider over atmosfæren til dem vi elsker?» Jeg må innrømme at det er nesten umulig å oppfatte hva du mener ...»

Les hele teksten. (HTML-format)
Les hele teksten. (PDF-format)

Les mer!

«Adon Elmir – Nekromantiker – 2004»

«Ravnenes skvatring (del I)»
Klassekampen, 17. mars 2005.


«Ravnenes skvatring (del I)»


«Intellektuell X1:
Den elendige sistetiden vil nok bære fram en nyfødt tid; en tid som er knapp og full av tilværelsens forgudelse. Men nederlagets mare vil fortsatt ligge rundt og inne i oss til vi sporløst har forsvunnet.
Vi skal ryste dødens støv av våre ansikter, grave opp våre dødes stolthet, deretter løpe mot begjærets utstrekning. Valgets øyeblikk er kommet, og utslitingen opptrer slik som en hær omringer oss fra alle retninger. Det finnes ingen utvei for å overskride denne bitre periodens tyranni, heller ingen mulighet for å pynte seg ved fremragende drømmer, selv om hodet bekledde seg med alt som var igjen av morgenduperinger ...»

Les hele teksten. (HTML-format)
Les hele teksten. (PDF-format)

Les mer!

«Ravnenes skvatring (del II)»
Klassekampen, 18. mars 2005.


«Ravnenes skvatring (del II)»


«Den uendelige tausheten overskygger igjen de mystiske omgivelser, og alt er stille...
Intellektuell X1:
Et språk til sannheten – og et annet til hykleriet. Smertens dialekter forblir som et endelig pusterom. Visjonene utbrer seg ved sin tranghet, og så visker seg ut gjennom cytoplasmaets forvandling. Forventninger framskynder nedgangen. Bagatelliseringstanker strekker seg ut i omverdenen. Vår travelhet med det absurde forøker kraftig, og hederligheten lar seg smykke av ydmykelser. Skrittene holder seg en tid i ro, og så rører seg forvirrete og vandrer på måfå. Det er ikke noe rom lenger som utvider seg for å romme våre kreftsvulster ...»

Les hele teksten. (HTML-format)
Les hele teksten. (PDF-format)

Les mer!



Til toppen av siden


Til forsiden