Intellektuell X1:

«Den elendige sistetiden vil nok bære fram en nyfødt tid; en tid som er knapp og full av tilværelsens forgudelse. Men nederlagets mare vil fortsatt ligge rundt og inne i oss til vi sporløst har forsvunnet.
Vi skal ryste dødens støv av våre ansikter, grave opp våre dødes stolthet, deretter løpe mot begjærets utstrekning. Valgets øyeblikk er kommet, og utslitingen opptrer slik som en hær omringer oss fra alle retninger. Det finnes ingen utvei for å overskride denne bitre periodens tyranni, heller ingen mulighet for å pynte seg ved fremragende drømmer, selv om hodet bekledde seg med alt som var igjen av morgenduperinger.
En filosofi til nederlaget – og en annen til fiaskoopprøret! Nølende leer vi oss for å framføre vår røst, men den blir nedbrutt før ekkoet er lydt.
Å det bramfrie hjemland; skinnende er ikke enhver morgen! Flaggene er ikke noe språk for hovmod og aktelse. Av våre celler skal vi utsondre døden for å returnere pulsen til våre årer, og å iaktta den falske historien vår; berømmelsens myter og dekadansens.»

Intellektuell X2:

«Der er vi etter vår eneste tid; og den er kort. Den er kortere enn å føle og klarere enn å se. Den er ensommere enn oss, og ensommere enn dødens ensomhet; den er rar og rarere enn oss ved våre dumme geografier. Klarer universet å bære alle våre meditasjoner: gårsdagens landkart og smertens fjøslykter; anarkiets tanker, støyens og spetakkelets; poesien i de voksende følelser, og nederlagets stadighet...»

Intellektuell X3:

«Jeg vil lete etter et hav av glemsel for å vaske tankene mine. Jeg vil lete etter et nytt rom for å forlate hjernen min; for så å glemme den i et ukjent mørke. Jeg vil ikke vinne tilbake gårsdagens ville autoritet som skal forvise meg ved sitt evige første.
Jeg vil lete etter en natt som er full av hjertebank, og tom av alle komplekse betydninger; fordi kjærlighet – bare i de enkleste betydningenes tid – kan erobre fornuftens land. Kjærligheten er galskapens hær som forsvarer forestillingsfrihet. Kjærligheten er ordenes bråkete makt i de fredelige netter som er tomme av alt, selv av de mørke arenaer.»

Intellektuell X4:

«Tiden er fienden til den umulige skapelse; og skapelsen kan ikke være fullkommen før den har brukt hele sin tid.
Her eller der er det en væren av nerver som er ladet med spenning for evig. Det kommende øyeblikk betvinger forstanden, og fornuften bevarer og oppsparer sine forråd for å stå imot det kommende. Uro og beredskap! Vårt indre frykter å la seg svekke. Tankenes energi er oppbrukt; og værenen anspenner og forbereder seg til det ukjente; til en forandring. Hvor vanskelige valgets tider er! Hvor vanskelig å endeløst stå på skilleveien!
Poesien kan ikke karakteriseres! Har vi skjønt at avgjørelsen var uunngåelig? Drømmens komplekse forløp viste oss at sjansene var store, og dette var vår ytterste nytelse. Vårt valg var lengst unna, men kunne oppstå når som helst. Tiden fortalte likevel ikke om sin tilblivelse; den var, og fremdeles er, drømmens fiende! Er den virkelig drømmens fiende; eller absurditetens, meningsløshetens og svinningens? Drømmens veier vil heretter smalne.. smalne.. smalne!»

En uendelig taushet... Alt er stille! Stillheten kan høres fra alle kanter, mens en tvetydig skvatring lyder fra det fjerne nærmere og nærmere og nærmere...