Artist statement

Through both his artworks and his theoretical projects, Adon Elmir raises essential questions about the human worries that emerge constantly from an interminable darkness inside the individual's mental universe. Here and on his own experience, he tries to characterize the essence of the creation process and how it appears in the creator's inner sphere.

The aesthetic does not necessarily treat the agreeable but the real / unreal, the conscious / unconscious, the visible / invisible and the unexpected / surprising and imaginative scenes from the mental life of human. Adon Elmir

The art that affects everything

By Adon Elmir

Det dreier seg alltid om å frembringe en indre eller ytre verden, en avbildning, hvor kravet først og fremst er at den skal være direkte og dermed absolutt tro og sannferdig – det dreier seg alltid om å vise hvordan verden, den indre eller ytre, virkelig er; der det estetiske nødvendigvis ikke stadig inkluderer det agreable, men det virkelige/overvirkelige, det bevisste/ubevisste, det synlige/usynlige og de uventete/overraskende scener. Mine arbeider handler om å beskrive det menneskelige gjennom det personlige ved å frigjøre vesenet fra egne erfaringer for å identifisere kunsten i en åndelig dialog mellom indre verdener og den menneskelige arven i sin helhet.

Det vesentlige i kunsten er at den har et ubetinget språk; et språk som alle kan forstå – at det ikke er behov for noe alfabetisk system. Kunsten er en slags telepati eller fellesforståelse mellom mennesker. Klarer kunstneren å beskrive sitt anliggende på en ærlig måte, oppnås også samklang med betrakteren. Mine arbeider avspeiler min indre ild, som tenner sjelen og tankene. Jeg ønsker at min kunst oppleves uten ytre vilkår, at betrakteren stoler på sin egen forståelse av bildene.

Når kreativitetens prosess er i gang, er jeg opptatt av alle kunstelementer. Innholdet er, i minst like høy grad som formen, et grunnleggende element i enhver kunst. I et kunstverk er det ett eller kanskje flere elementer som dominerer de øvrige elementer. Men arbeidene mister som regel likevel ikke sin kunstneriske balanse av den grunn. Det hele avgjøres av utøveren selv – hvordan han/hun fortrekker, eller prioriterer, å disponere verkets elementer, hvordan den kunstneriske prosessen fullføres, og hva som påvirker kunstneren slik at arbeidene får sin fysiske og estetiske eksistens. I mitt tilfelle er det viktig at innhold ikke går på bekostning av formen.

I hvert bilde har jeg til hensikt å bringe innhold og form i harmoni. Innholdet og formen beveger seg parallelt. Innholdet i de fleste arbeidene er delvis skjult, abstrakt, og overvirkelig/surrealistisk. Likevel finnes tydelige signaler som gir betrakteren nøkkelen til verkets egen verden. Slik begynner en dialog mellom betrakterens oppfatning av verket og det som verket vil uttrykke. Innholdet er sterkt i mange av bildene. Jeg prøver å vise alle livets sider, også de mørke, og å stille indirekte frem virkeligheten slik virkeligheten er: menneskelige lidelser, pinsler, og det usynlige i en verden som få vil oppleve, og som de fleste kanskje ikke tror eksisterer.

Katastrofer og dilemmaer føder også håp, og gir styrke til å forsvare eksistensen. I min kunst forsøker jeg å beskrive det menneskelige gjennom det personlige, og jeg anstrenger meg for å frigjøre mitt vesen fra mine erfaringer. Slik føler jeg at mitt kunstneriske språk blir rikere. Jeg befinner meg i et sjikt hvor tendens står mot den dominerende strømmen. Mitt formål er å identifisere min kunst i en åndelig dialog mellom min indre verden og den menneskelige arven i sin helhet – et åpent univers som kan være avgjørende for å skape noe nytt.

Den kunstneriske prosessen i mine verk er dynamisk. Dialektiske relasjoner binder kunstelementer til hverandre. Ideen eller konseptet angriper meg som en lynkrig. Ideen kan være form, bølger av tanker, komposisjon med linjer, kombinasjon av farger, symboliserte tekster, poetiske bilder, og så videre – eller gjerne alt dette. Men ideen kan ikke være noe annet enn ideen selv, som overraskende angrep fra den plagsomme verdenen som skjuler seg i hjernen. Ideen leder, i sin fostertilstand, til verkets tilblivelse, og følger det til fullendt form.

Når prosessen begynner, er ideen i fødselskanalen, så føder ideen alle verkets elementer. Dette kaller jeg selv- og gjenfødsel, fordi ideen, via prosessen, utvikles av selve verkets elementer som ideen har født. Ideen styrer linjene, fargekomposisjonen og teknikken, samtidig som linjene, fargekomposisjonen og teknikken skaper sekundære ideer som kompletterer den opprinnelige ideen. I de ferdige bildene inviteres betrakteren til forståelse, ut fra bildenes innhold og egne oppfatninger.

Det er i dette grenseland kunsten, bildenes innhold, materialiser seg.

AE, February 2005

See also: The artist's characteristic of his own art